Pengeinnkrever blir barnehageassistent

On 29/05/2012 by cani

Mange drømmer om å hoppe av jobbkaru-sellen, men de færreste tør. Møt to som tok sjansen.

  • Kjartan Gjefsen har fullført oppdraget i Gårdstunet barnehage og smiler med de små. FOTO: SVEIN ERIK FURULUND

Av Frøydis Braathen Svein Erik Furulund (Foto)

Publisert: Oppdatert: Kjartan Gjefsen (32) stiller seg foran 19 forventningsfulle barn i Gårdstunet barnehage, iført rød drakt og 20 lange ballonger i all verdens farger på hodet. Han rekker drøye to meter over bakken og stanger i taket med ballongpryden sin, til barnas begeistring. De minste rekker ham bare til kneet, og høyt der oppe skimter de to blide øyne bak brilleglass.

–Vil du ha et ballongsverd, spør han førstemann.

Gutten nikker, bøyer hodet bakover og ser opp på Kjartan og hendene hans, som tvinner og vrir og presser ballongen sammen til en magisk figur. Så svever 3-åringen glad tilbake til plassen sin med ballongfiguren, og det gnistrer bak Gjefsens brilleglass.

–Det er jo så moro med barn. Å se gleden de opplever når jeg gir dem en ballongfigur. De er så veldig til stede. Det var for å få flere slike opplevelser jeg sa opp jobben og nå søker på førskolelærerutdanningen, forteller Gjefsen, som legger ti år i inkassobyrå bak seg.

Viktige drømmer.

Mange drømmer om å hoppe av karrièren for å gjøre noe helt annet, men ikke alle tør ta steget, sier karrièreveileder Ingrid Husan i Cani Coaching.

–For mange virker drømmen for stor og overveldende. De ser ikke hvordan det kan la seg gjøre, eller har for liten tro på seg selv, sier Husan.

Hun mener det er viktig å ha drømmer om hva du vil gjøre i livet. Da er det lettere å bli bevisst på hva du selv ønsker, og hva som er andres forventninger, ifølge Husan.

–Mange har en mening om hva som er riktig for deg. Er du bevisst på egne verdier og ønsker, er det lettere å ta valg. Men mange har også en sterk kritiker i magen. Det skaper stress, og gjør at terskelen for å gjennomføre ønsker blir høyere, sier Husan.

Butikksuksess.

Hanne Klerck Nilssen (32) trosset velmente, men kritiske råd fra venner og familie og sa i fjor opp jobben som markedsfører i Kodak Minolta. Hun fikk med seg kollega Stine Andersen og startet butikken «Detaljer» i Grønlands basar i september.

«Det er vel ikke så lurt», sa familien. «Tør du virkelig det», spurte venner. Syv måneder senere har de åpnet butikk nummer to på Sagene. Til tross for finanskrise og nedgangstider, går det overraskende bra, forteller Klerck Nilssen.

–Jeg kom til et punkt i karrièren der jeg stilte meg selv spørsmålet om det var dette jeg ville gjøre resten av livet. Så var det mange tilfeldigheter som gjorde at jeg bestemte meg for å si opp jobben. Jeg så plutselig at denne butikken var til salgs, og jeg kjente henne som drev den forrige butikken litt fra før, sier Klerck Nilssen.

Levebrød.

Hun er utdannet siviløkonom, men har alltid drømt om å ha sin egen butikk.

–Jeg har alltid villet drive butikk. En stund tenkte jeg på bokhandel med café. Det er litt tilfeldig at det ble gave- og interiørbutikk, men jeg synes dette er veldig gøy, forteller hun, og legger til at de nok var litt «lykkelig naive» da hun og kollegaen sa opp jobben for å starte butikk.

–Men vi er fornuftige, og har hele tiden vært bestemt på at vi må drive økonomisk. Vi ønsker å utvide, og vi må kunne leve av dette, sier Klerck Nilssen.

Foreløpig går det over all forventning, og de to butikkinnehaverne har ansatt fem personer på deltid som jobber i butikken i helger og på kveldstid.

Ikke for kritisk.

Ingrid Husan anbefaler deg som fantaserer om en annen levevei, å skaffe deg en sparringpartner – som du vet ikke er for kritisk.

–Vent med å fortelle om ideen til dem som får frem kritikeren i deg, anbefaler Husan.

–Tenk på hvem som kan skille mellom sine egne ønsker og andres, og som har evnen til å motivere deg og få deg til å tenke ut fra ulike perspektiver. En person som er løsningsorientert og handlingsrettet, sier hun.

Heller glade barn.

Gjefsens ballongfigurer danser rundt i rommet sammen med barna, og oppdraget er fullført. 31. januar sa han opp jobben sin som saksbehandler i inkassobyrået, og har bare noen uker igjen. Han takker ballongene for at livet hans fra nå av skal handle om barn og ikke inkassosaker.

–Jeg vil bare ikke bli gammel og se tilbake på en stor bunke med papirer. Heller glade barn enn sure voksne, for å si det sånn.

–Men barn er ikke alltid like blide de heller?

–Nei, men jeg vet hvordan jeg skal få dem på gli, sier Gjefsen og smiler.

Ballonggeskjeften hans, «Happycowballoons», ble startet opp da Playstation-spillet i kollektivet der han bodde for ti år siden, gikk i stykker. Gjefsen og kameratene bestemte seg for å prøve seg på gaten med ballongfigurer.

–Jeg lærte meg å lage ballongfigurer selv. Vi var fattige studenter, og responsen var overraskende god, forteller Gjefsen, som ikke har egne barn selv.

–Men det aller beste med hele ballongprosjektet var at jeg oppdaget hvor gøy det er med barn, sier han.

Relaterte bilder

Hanne Klerck Nilssen droppet fast stilling som markedsfører og startet butikken «Detaljer» sammen med en kollega.
Barna i Gårdstunet barnehage har fått hver sin ballongfigur, og Kjartan Gjefsen smiler like fornøyd som de små.

 

Publisert:

http://www.aftenposten.no/jobb/Pengeinnkrever-blir-barnehageassistent-5574130.html#.T6EZihwwebw

Slik lever du ut karrieredrømmen

On 29/05/2012 by cani
Large
Pysete? Isåfall kan du glemme suksess. For å leve ut karrieredrømmen, er du nødt å våge deg ut av trygghetssonen og begynne å ta noen sjanser.

Lengter du etter å bytte jobb, men tør ikke ta skrittet? Synes du at du fortjener høyere lønn, men tør ikke be om det? Ønsker du å klatre i gradene, men våger ikke be om mer ansvar? Er du generelt redd for å ta en utfordring eller en real sjanse? Gjør det likevel. Det er eneste vei til suksess.

– De som lykkes i karrierene sine er de som våger å gå utenfor trygghetssonen sin, sier administrerende direktør Odd Erik Martinsen ved ISS Personalhuset AS i Oslo. Disse menneskene kjennestegnes ofte ved å være konkurranseorienterte, endringsorienterte, beslutningssterke og robuste, forteller han. Dessuten klarer de å leve med en viss grad av usikkerhet.

Hittill har mennene vært best på disse områdene. – Menn er åpenbart flinkere til å ta sjanser enn kvinner. Selvfølgelig finnes det unntak, men generelt takler menn å leve med større usikkerhet enn kvinner. De setter heller ikke de samme kravene til hundre prosent presisjon. Mange kvinner tror de må kunne en jobb til fingertuppene før de våger å takker ja, mens en mann gjerne hopper inn i stillingen i vel viten om at det er mye han enda ikke kan. Denne avslappede og mer realistiske holdningen gjør at det ikke blir like skummelt å prøve seg på noe nytt og ukjent, forteller Martinsen.

Ingrid Husan, daglig leder ved Cani Coaching i Oslo er enig. – Det suksessfulle mennesker ofte gjør, er å ufarliggjøre situasjonen og innta en mer avslappet holdning til sjansene de tar. De ser ikke på sjansene som store farlige tigersprang, men nødvendige skritt som må tas for å leve ut karrieredrømmen, forteller Husan.

For å våge deg utenfor trygghetssonen din, har Martinsen og Husan følgende råd:

1) Vær positiv: Når du er glad, fornøyd og energisk (= aktivert tilstand), har du god tilgang til ressursene dine og det blir lettere å ta utfordringen.

2) Vær bevisst kompetansen din: Skriv ned alle dine sterke sider. Da ser du lettere potensialet ditt og blir tryggere.

3) Visualiser målet: Da øker lysten, styrken og motivasjonen til å ta det vanskelige steget.

4) Skaff deg en mentor: Han/hun må være en person du stoler på, som gjør god karriere, og bør helst jobbe i samme bransje som deg. Bruk denne personen til å gi deg råd og veiledning, ærlig feedback og motiverende innspill.

5) Fortell andre om det du vil gjøre. Slik skaper du forventninger og en viss forpliktelse til å gjøre det, og det blir vanskeligere å trekke seg.

6) Husk tidligere suksess: Ved å tenke tilbake på de gangene du har lykkes (til tross for at du var redd!), styrker du din egen motvasjon og trygghetsfølelse.

7) Spør deg selv: Hva er det verste som kan skje? Og er det egentlig så ille?

8) Planlegg godt: Hvis du er godt forberedt, øker tryggheten og det blir lettere å gjøre det du er redd for.

9) Gjør det: Når planen er skrevet, har du bare en ting å gjøre: Trekk pusten og hopp ut i det!

10) Søk profesjonell hjelp; hvis det er nødvendig kan du kontakte en coach, karriererådgiver eller psykolog.

Tekst: Marit Dale Aarseth i WorkNordic AS

Publisert i:

http://traineeguiden.no/articles/slik-lever-du-ut-karrieredrommen

Eventyreren våkner

On 29/05/2012 by cani
Mulighetene i jobbmarkedet gjør arbeiderne endringsyre. Her er coaching-rådene.

Anita Hoemsnes

Publisert: 12.10.2007 – 04:53 Oppdatert: 12.10.2007 – 04:59

Nær 90 prosent av norske arbeidstagere trives i jobben sin, ifølge SSBs arbeidslivsundersøkelse. Likevel er det mange som blir rastløse i dagens hete arbeidsmarked.
Tidligere sjøkaptein Charlotte Vågen og karrierecoach Ingrid Husan i Cani Coaching.
Tidligere sjøkaptein Charlotte Vågen og karrierecoach Ingrid Husan i Cani Coaching.

– Jeg merker stor forskjell på hvilke type henvendelser jeg får. Nå er det mange av typen «jeg har en ganske grei jobb, men lurer på om jeg skal våge meg ut i arbeidsmarkedet». Eventyreren våkner i folk når de ser at venner skifter jobb og får høyere lønn, sier coach Ingrid Husan i Cani Coaching til DN Privatøkonomi.

Velger på nytt – og på nytt
Både Husan og den erfarne karriererådgiveren Emmali Schürch mener at alle valgmulighetene man har både av utdannelse og jobber nå, gjør at mange synes det er vanskelig å velge.

– Stadig eldre arbeidstagere tør å tenke stadig lengre på hva de skal blir når de blir store. Det er blitt lov til å velge på nytt, sier Husan.

Schürch er enig i at det er lov til å velge feil før man finner den utdannelsen eller den jobben man vil ha, men at for tiden er det «litt for mange som feiler for lenge».

– Da tar man opp skoleplass for andre, og ikke minst mister man motivasjonen for å finne ut hva man virkelig vil. Det verste er følelsen av å mislykkes. Den er ikke god for selvtilliten, slår Schürch fast.

Som coach ser ikke Husan bare på karriereveien til klienten, men hele livssituasjonen. Hun tegner opp et livshjul for hver enkelt som kommer til henne.

– Det er mange som kommer til meg for karriereråd, og så er det andre ting det gjelder – som manglende selvtillit, slår Husan fast.

Ungår modeller
Kristin Wahl i Karrierehuset vil ikke være bundet opp i å følge modeller når hun møter klientene sine. Opparbeidet menneskekunnskap gjennom elleve års erfaring som karriereveileder mener hun gir henne et godt verktøy for å «lese» klienten hun har foran seg.

– Vi tar jo en adferdsanalyse som både lager en personlighetsprofil og en jobbprofil, men det aller viktigste er å finne ut hva det er som inspirerer klienten. Når noen møter veggen i jobben de er i, er det jo fordi de ikke får den energien de trenger av det de gjør der, sier Wahl.

Fem råd om karriereråd til ungdom
Emmali SchürchFørst og fremst: Ikke fortvil, det er lov å bomme! Du lærer av alt!1.Forarbeid er viktig! Bruk tid til å bli kjent med deg selv: Hvilke personlige egenskaper har jeg? Hva tenner min interesse? Hvilke evner har jeg innen de områdene som interesserer meg? Er jeg praktikeren eller teoretikeren? Foretrekker jeg å arbeide alene eller i team/grupper? Vær ærlig og hold fokus på det du har funnet ut!

2. Spør deg: Hvor kan jeg bruke min personlige profil slik at jeg føler jeg kan utfolde meg best mulig, og hvor jeg kan gjøre en god jobb? Hvilke jobber finnes innen de områdene jeg kan tenke meg å utdanne meg i?

3. Undersøk hvilke utdanninger som finnes som fører deg i den retningen du kan tenke deg å gå. Hva er forskjellen mellom utdanningene, hvorfor er den ene bedre for deg enn den andre? – Les alt du kan komme over av brosjyremateriell, bruk internett, snakk gjerne med tidligere studenter og med veiledere på utdanningsinstitusjonene.

4.Gå til utdanningsinstitusjonene, dersom du har mulighet til det, for å bli kjent med miljøet og atmosfæren. Se på pensumbøkene. Spør deg om du ville trives der? Du skal kanskje være der i flere år.

5. Skulle du likevel bomme eller være usikker om det studiet du har valgt er riktig, ta fatt på spørsmålet, og undersøk hva som gjør at du tviler, sett ord på det! Analysen kan hjelpe deg til å finne riktig vei eller vinkling. Avslutt eventuelt semesteret/året og ta de eksamener du har mulighet til å ta. Det gir deg i alle fall studiepoeng. – Er du fortsatt i tvil hva du skal gjøre videre, oppsøk en nøytral veileder med god erfaring.

5 råd fra NLP Karrierecoaching hos Cani Coaching & Coachingskolen
(30-40 år)
Ingrid Husan

1. Sett deg ned å definer hva du trives med i jobben og hva du ikke trives med. Med dette blir du bevisst hva du ønsker mer av og hva du vil bort ifra. Bevisstgjøring er viktig for å ikke hele tiden være på vei bort fra noe og aldri helt bli seg bevisst hva du vil til.

2. Tenk på episoder du føler du har fått brukt deg selv på en god måte. Hvilke fellestrekk har de og hvilke egenskaper har du brukt?

3. Tenk på 5 personer du er fascinert av og grunnen til at du er det. Sier dette noe om veien du skal ta videre?

4. Hva er din drømmesituasjon privat og profesjonellt 3 år frem i tid og 10 år frem i tid? Hvilke konkrete tiltak skal du sette i gang med nå for å sette igang? Hvem kan du snakke med som er i lignende situasjoner som du ønkser å nå?Jeg møter mange som har skaffet seg drømmejobb etter en runde med bevisstgjøring og konkrete handlinger.

5. Tenk helhet. Karriere/jobb og personlig går alltid hånd i hånd. Som regel jobber vi med dette pararellt. Det ene området kan også utløse det andre.

Publisert: 12.10.2007:

http://www.dn.no/privatokonomi/article1200490.ece

 

Nye ord, gamle tanker

On 29/05/2012 by cani

Logo for dagbladet.no

tekst: kjartan brügger bjånesøy og eirik w. alver foto: agnete brun, scanpix og anne liv ekroll/nrk

ORD PÅ ORD: Aldri har det vært flere bøker som vil hjelp deg på veien til et bedre liv. Carpe diem...

ORD PÅ ORD: Aldri har det vært flere bøker som vil hjelp deg på veien til et bedre liv. Carpe diem…

PARODI: Rollefiguren Jan Erik Hovden mener han selv er motiverende, kreativ, løsningsorientert, positiv, insprirert, inspirerende, energisk, nytenkende og dynamisk. Steinar Sagen spiller rollen som Hovden i NRK-satiren

PARODI: Rollefiguren Jan Erik Hovden mener han selv er motiverende, kreativ, løsningsorientert, positiv, insprirert, inspirerende, energisk, nytenkende og dynamisk. Steinar Sagen spiller rollen som Hovden i NRK-satiren «Fremtiden kommer bakfra».

ORIGINAL: Ingebrigt Steen Jensen er kåret til århundrets reklamemann og har solgt 170.000 eksemplarer av boka

ORIGINAL: Ingebrigt Steen Jensen er kåret til århundrets reklamemann og har solgt 170.000 eksemplarer av boka»Ona fyr» – boka «For deg som vil lykkes med andre». Nå jobber han som inspirator i Stabæk Fotball.

SELVFØLGELIGHETER? Eller kloke ord som får deg på rett spor? Meningene er delte om den økende bruken av coacher, foredragsholdere og diverse seminarer. Er det virkelig i motbakke det går oppover? Er det sant at verden smiler tilbake om du smiler til den? Må man alltid leve i nuet?

SELVFØLGELIGHETER? Eller kloke ord som får deg på rett spor? Meningene er delte om den økende bruken av coacher, foredragsholdere og diverse seminarer. Er det virkelig i motbakke det går oppover? Er det sant at verden smiler tilbake om du smiler til den? Må man alltid leve i nuet?

HJELP TIL SELVHJELP: Ingrid Husan driver Cani Coaching og tilbyr folk hjelp til selvutvikling: Hun forteller at veldig mange tar kontakt i forbindelse med jobbintervjuer.

HJELP TIL SELVHJELP: Ingrid Husan driver Cani Coaching og tilbyr folk hjelp til selvutvikling: Hun forteller at veldig mange tar kontakt i forbindelse med jobbintervjuer.

6

6

DU HAR KANSKJE også gjort det. Vært på teambuilding. Sett sjefen være et esel, mellomledere i hvite frakker på kreativ jakt etter småstein i gatene. Tilbrakt en time med en life coach. Blitt oppfordret til å ta med kontorstolen i heisen for å finne nye ideer. Sittet på bordet og plassere pc-en på stolen. Deltatt i tvungen allsang med rød klovnenese og morohatt. Fått besøk på arbeidsplassen av kor med medaljer på brystet, og kniks i knærne. Hørt motivator Frank Beck fortelle at det som gjelder er å dra på ekspedisjon i egen sjel. Fått en oppmuntringsbok forfattet av Halldor Skard, lest Phil Bosman, Bjørn Ringoms «Tenk positivt» eller Jan Vincents Johannessens «Kunsten å leve».EN MANN I DRESSJAKKE står med ryggen til publikum. Han skal holde foredrag, han kaller seg for coach.

–  Heisann, jeg heter Jan Erik Hovden. Hyggelig å ikke se dere, sier han.

Mannen snur seg mot publikum, slår ut hendene, smiler og spør hva han nettopp gjorde?

–  Jo, jeg gjorde noe så uvanlig som å introdusere meg selv med ryggen til publikum, sier han. Og understreker at han sikkert vil bli husket for nettopp det. For det handler jo om å bryte mønsteret.

Være litt vill og gal.

Ikke si «Nei, men».

Si «Ja, og».

SCENEN ER HENTET fra NRK-serien «Framtida kommer bakfra». Jan Erik Hovden er en reklamemann på 39 år som etter å ha fått en nakkeslengskade finner en plattform til å drive coaching og motivering for andre med samme skade. Det er en underholdningsserie som sparker til den økte bruken av folk som lever av å servere bruksanvisninger på hvordan du skal finne veien til det gode liv.

–  Hovedpersonen Jan Erik har alltid hatt en coachguru i magen, og vil bli en Ingebrigt Steen Jensen for dem med nakkesleng. Åpningsscenen er hentet fra virkeligheten, og veldig mye av det hovedpersonen sier er lånt fra bøker, foredrag og cd-er, sier Terje Rangnes.

Sammen med Sigmund Falch har han skrevet manus, og hatt regi på serien.

–  Kan du nevne noen inspirasjonskilder?

–  Vi har sett på de mest kjente. Karsten Isachsen, Jan Vincents Johannessen, Bjørn Ringom, Halldor Skard og den svenske brannmannen Lasse. I tillegg har vi moret oss over tilbudene til Seminarpartner.no og amerikanske selvutviklingsbøker. De er så dårlige at biblioteket til NRK ikke ville ha dem tilbake. Det er helt sant.

–  Hva ønsker dere å fortelle med serien?

–  Vi har lagt handlingen til en støttegruppe for nakkeslengskadde for å synliggjøre kvakksalveriet. Er det noe du ikke trenger når livet snus på hodet, så er det en gladlaks som forteller deg at det ikke finnes problemer, bare utfordringer. Norsk arbeidsliv har de siste åra blitt oversvømmet av tvungen nytenking, positivitet og kreative selskapsleker. I redselen for å være sidrumpa, er folk med på mye vissvass. Serien slår et slag for den kjedelige kollegaen som ikke vil være med, han som tør å være Ola Pottit. Mora mi jobbet i et firma som leverer stoff som takpapp lages av. Før hun ble pensjonist ble hun sendt på seminar der Erling Kagge viste lysbilder og fortalte at hun måtte finne sin egen sydpol.

KARSTEN ISACHSEN (62) VAR den første som ble både millionær og kjendis på å lære nordmenn om livskvalitet og personlig utvikling. Siden 1978 har han skrevet 25 bøker som er utgitt i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Presten har solgt over en halv million bøker og lydbøker.

–  Hvordan er det å være en pioner i et voksende marked fylt med motivatorer og coacher?

–  Så fine titler har jeg aldri hatt, men sånn skal det jo være nå. Alle leger er overleger. Og det heter ikke underleppe lenger, men assisterende overleppe.

–  Hva skiller gode og dårlige foredragsholdere?

–  Du kan leve godt en stund på å ha et kjent navn, men er du dårlig, varer du ikke lenge. I over 20 år har jeg holdt det gående fordi folk har fått levert varene.

–  Hvorfor begynte du å holde foredrag?

–  På 1970-tallet arbeidet jeg i tverrfarlig team på sykehus og fengsler i Norge og USA. Jeg lærte mye om hva som skjer når ting går galt for folk, og ønsket å gjøre noe forebyggende. Derfor begynte jeg med å holde mentalhygieniske forebyggende foredrag. I 1985 sluttet jeg i jobben. Siden har jeg vært frittgående prest.

–  Hva er budskapet ditt?

–  Hovedbudskapet handler om økt selvinnsikt. Jeg er opptatt av at halvparten av alle ekteskap ryker. Det er fordi partene ikke eier hver sin irritabilitet, men gjør den andre ansvarlig for sin egen irritasjon. Aldri si «du er en idiot», men «jeg er irritert». Det er dette jeg snakker mest om.

–  Og det har du snakket om i 21 år?

–  Ja, men det spisser seg mer og mer. Hvis mennesker eier sin irritabilitet, holder ekteskapet, og konfliktene løser seg på arbeidsplassene. Alle andre snakker om å forandre seg for å lykkes, men jeg gidder ikke det. Jeg vil at folk skal få et alminnelig godt liv.

–  Hva gjør du for ikke å repetere deg sjøl?

–  Jeg tømmer meg i hver bok, og tror alltid at det skal bli den siste. Så går det par år, jeg møter mennesker, og får stoff til ei ny bok.

–  Er bedrifter ukritiske i sin bruk av foredragsholdere?

–  Det er sikkert lurt å bruke penger på det. Men jeg blir svett av store arrangement der folk må betale en tusenlapp for å høre på kjendiser snakke, og får servert en bagett i pausen. Da er vi over på tøysehakket. Jeg har alltid vært billig.

–  Hva er billig?

–  På åpne seminar tar jeg 150- 200 kroner i inngangspenger, og gir det beste jeg har i to timer. Jeg har ikke så høye tanker om meg selv at jeg går opp i tusenkronersklassen. Må jeg reise langt og snakke til et par hundre mennesker, tar jeg 20 000 kroner. På det mest hektiske er jeg oppe i fem foredrag i uka.

–  Hva sier du til kritikken om at du er blitt millionær på opplagt hverdagsfilosofi?

–  Hverdagsfilosofi er et billig ord. Jeg har jobba hardt i mange år for å få tak i stoffet jeg presenterer.

–  Er det en sårende kritikk?

–  Nei da. De som har hørt meg mener noe annet.

–  Hva skiller deg fra andre i bransjen?

–  To ting. Det ene er at jeg har faglig tyngde, det andre at jeg underholder. Om du underholder i tillegg til å undervise, ganges honoraret med ti. Jeg har fått artisthonorar i 20 år, men ser ikke på meg som artist. Min suksess er at jeg underviser og underholder – en kombinasjon mange finner suspekt.

–  Hva synes du?

–  Jeg synes det er ryddig og greit.

ETTER KARSTEN ISACHSEN kom Halldor Skard (61). Han er førsteamanuensis ved seksjon for coaching og psykologi ved Norges idrettshøgskole. Han har doktorgrad i pedagogikk og har undervist på idrettshøgskolen i 37 år. I tillegg har han forfattet og illustrert bøker om positiv selvutvikling, oppmuntringsfilosofi, vennskap, kjærlighet og glede. Totalt har han solgt over 150 000 bøker og kalendre. Debuten «Den lille oppmuntringsboken» kom i 1985. På side 30 finner du 11 tips om setninger du kan si foran speilet om du våkner med en rød kvise på nesa: «God morgen! Rudolf er rød på nesa. Gratulerer!», eller «Jeg smiler til speilet, og merkelig nok: det smiler alltid tilbake». I 2004 kom han med boka «Kunsten å oppmuntre».

–  Jeg begynte å skrive oppmuntringsbøker etter å ha holdt en rekke foredrag om hvordan folk kunne hjelpe seg selv og andre gjennom handlinger som var positivt rettet, sier Halldor Skard.

–  Hva tror du treffer leseren med bøkene dine?

–  Kanskje måten stoffet blir framstilt på? Det finnes fortsatt ikke en eneste bok i den kategorien som inneholder egen diktning. Ikke en eneste bok i samme kategori som inneholder egne akvareller. Jeg tror nesten alle ble oppmuntret av å lese «Den lille oppmuntringsboka». Men når jeg nå ser tilbake, ser jeg at den var noe klisjépreget. Disse listene for å motivere seg selv og andre, ville jeg nok ikke skrevet i dag. Men det var bare Klassekampen som var kritisk, de mente det var et skrik fra borgerlig sektor og vestkantens måte å tenke på.

–  Hvordan kan bøkene dine være til hjelp?

–  Folk må finne sin egen vei uansett situasjon. Men kanskje folk med kjærlighetssorg ville finne noe i bøkene mine som kan være til støtte? Kanskje de kronisk syke kan finne støtte? Jeg har fått mange brev som bekrefter det, og da blir jeg veldig, veldig glad.

–  Du er en hobbypsykolog i bokform?

–  Nei. Er det psykologi å peke på den flotte kraften å få mennesker i bevegelse? Det er mer filosofi som ligger til grunn for mine bøker. Hvordan kan vi lettere føle at livet er verdt å leve? Jo, vennskap. Å ha noen som bryr seg, noen som kan oppmuntre.

–  Hva synes du om inflasjonen av bøker om personlig utvikling?

–  Det jeg reagerer på er billige teorier som forteller leseren om du gjør dette og dette, blir dere veldig lykkelige. Å elske deg selv, tenke positivt i enhver sammenheng, følge den og den veien til stjernene. Det der har jeg ikke noe tro på. Jeg har aldri ment å være påståelig med råd til folk.

–  Hva skiller dine bøker fra de billige teoriene?

–  Jeg har troen på det underfundige som ligger mellom linjene. Jeg velger diktformen og prosalyriske tekster, illustrert med egne akvareller. Lyrikere vil kanskje si at diktene mine er for enkle, men jeg tror folk flest liker å lese dikt som er mulige å tolke.

–  Blir du såra om noen kaller bøkene dine lettvinte?

–  Ja, det blir jeg. Kritikken blir for lettvint. Jeg jobber enormt mye med maleriene og diktene mine for at teksten skal framstå som en helhet. Men jeg godtar at det er forskjellige måter å se verden på.

TIL HØSTEN SLUTTER Halldor Skard i jobben for å få mer tid til skriving og maling. Hver sommer holder han akvarellkurs i Lofoten, hele året holder han foredrag.

–  Hva legger du vekt på i dine foredrag?

–  Om jeg jobber med temaet glede, inspirasjon og glød, er det jo frustrerende for deltakerne å ikke oppleve nettopp det. Jeg varierer med dikt, bevegelse, musikk og aktiviteter der forsamlingen skal løse ulike oppgaver. At mennesker skal være i bevegelse, at de ikke sitter i ro og hører på.

–  Uansett om de vil eller ikke?

–  Det er aldri et problem. Hele foredragkonseptet mitt er mennesker i bevegelse.

–  Hvordan er etterspørselen?

–  Større enn noen gang. Jeg har ingen markedsføring, selger bare på rykte, og må si nei til 70 prosent av forespørslene. Når jeg sier nei, blir jeg spurt om jeg kan anbefale andre.

–  Har du noen å anbefale?

–  Nei, og det er frustrerende. Hvorfor er det ingen som satser på det helhetsorienterte med bevegelse, musikk, dikt og maleri? Jeg tror ikke det finnes sånne gærninger her i Norge. Nå skal jeg skrive på en ny måte, og ta enda mer hensyn til dette med å unngå klisjeer. Det gjelder både akvarellene og diktene mine. Det klisjépregede er en trussel mot virkeligheten. Jeg gleder meg som et lite barn før julekvelden til å få mer tid til å skape magiske øyeblikk.

–  Med både pensel og penn?

–  Ja. Å skape magiske øyeblikk av gode opplevelser for andre. Jeg skal gjøre det på en helt annen måte nå, men er litt usikker på hvordan. Den usikkerheten er for meg den viktigste motiveringskilden.

PÅ NETTSIDA SEMINARPARTNER.NO kan du bestille deg et foredrag. Fredrik Skavlan kan komme og snakke om «Hvordan er du når du er på ditt beste, og hvordan virker du på den du snakker med?».

Frank Beck om «Å dra på ekspedisjon i egen sjel og tanke er det mest nyttige, levende og morsomme et menneske kan gjøre. Men reisen må ha et mål – at du en dag ser deg i speilet og sier: Det er meg det kommer an på».

Cato Zahl Pedersen snakker om at «Begrensningene finnes bare i eget hode, mulighetene likeså».

Dag Erik Pedersen byr på en «reise i motivasjon og opplevelse, og det stadig å ville bli litt bedre».

Jan Ivar «Mini» Jacobsen om «Du er ikke dyktig hvis du ikke kan bruke dyktigheten til å gjøre andre dyktig».

PÅ OVERSIKTEN OVER foredragsholdere til salgs, står også komiker Freddy Kjensmo – etter Toppen Bech og Finn Schjøll. Komikeren selger seg selv med foredraget «Tid for tomgang – et anitmotivasjonsfore-drag».

–  Jeg hjelper folk til å finne latskapen i seg, og lærer bort teknikker for å bli late. Vi er overmotiverte i dette landet. Det er de topp motiverte folka som lager trøbbel, hvitsnippforbrytere, innsidehandlere og gutta i Finance Credit. Topp motiverte hele gjengen.

–  Hvordan er reaksjonene på ditt foredrag?

–  Nå har jeg besøkt rundt 50 bedrifter, og jeg vet at det blir diskusjoner i etterkant der bedrifter diskuterer om det er bortkasta penger på å la seg motivere. Norske bedrifter bruker en milliard i året på motivasjonskurs og teambuilding. Det er helt vilt.

–  Hvor har du det tallet fra?

–  Det har jeg lest meg til, men det som er helt sikkert er at det er gått inflasjon i coaching og motivering. Coacher spretter opp i samme tempo som standupkomikere, og det er mye rart. Og så brukes det så mange nye ord. Teambuilding er et annet ord for firmafest. En guidet tur i fjellet blir også kalt teambuilding, før kalte vi det for en tur i skog og mark.

–  Du gjør også narr av andre foredragskjendiser?

–  Ja, og det er en takknemlig jobb. Samfunnet tyter over av kjendiser som skal motivere oss. Det er fyrer fra Ona, stappmette og illsinte fotballtrenere fra Sørlandet, og svenske brannmenn på stadig utrykninger til Norge. Det blir mye av keiserens nye klær. Enkelte nordmenn lever å vanke på polene med eneste mål å snakke om det for betaling når de kommer hjem.

–  Ha er ditt budskap?

–  Livet trenger ikke være en cupfinale. Alt må ikke være så morsomt hele tida. Det blir for dumt når sjefer blir oppfordret til å kle seg i tigerdrakt på morgenmøtet, og kaste gummimurstein på dem som kommer for seint. Men dette gjenspeiler hele samfunnet – vi skal ses og høres. Det er ikke nok å bare være et vanlig menneske lenger. Om vi ikke står der på podiet og hever kongepokalen, er vi ikke verdt noe.

–  Søker ikke du deg selv til det podiet?

–  Jo, og jeg kaster stein i glasshus. Men jeg mener virkelig at vi må senke forventningene litt.

–  Hva er ditt motto?

–  Det er aldri for seint å kaste inn håndkleet.

MIDT I BOGSTADVEIEN, handlegata på Oslos vestkant, ligger Cani Coaching som står for «constant and neverending improvement». Engelsken til tross, dette er hundre prosent norsk. Daglig leder Ingrid Husan (30), tar imot på et hvitmalt kontor. Foruten en bukett roser og noen telys, er det lite staffasje. Her kan alle som vil få en kartleggingstime.

–  Det er et gratis tilbud vi gir alle. Og det er hundre prosent uforpliktende for begge parter, sier hun. Og jo da, det hender at det kommer folk som trenger hjelp fra psykolog eller psykiater.

–  Da ber vi dem til å søke hjelp andre steder. Vi er veldig bevisste på hva vi driver med og hva slags hjelp vi kan gi, sier hun.

«Personal Coach» er ikke noen beskyttet tittel. I praksis kan hvem som helst kalle seg det. Det åpner for useriøse aktører. Det kan synes som om mange har en venninne som har en venninne som har hoppet av en karriere for å starte en ny karriere som personlig coach. Hun som alltid har vært flinkest å lytte. Ingrid Husan svarer diplomatisk at hun med vilje ikke følger så nøye med hva andre driver med.

–  Det vil alltid være noen som har integritet, og noen som ikke har det.

–  Serverer ikke coacher en rekke selvfølgeligheter?

–  Selv om en sitter med de såkalte «selvfølgelighetene», trenger vi av og til hjelp til å få økt bevissthet og forståelse rundt disse for at en utvikling skal skje, sier hun.

I kartleggingsfasen forsøker coachen på systematisk vis å få oversikt over hva kunden ønsker å utvikle videre. Man blir tvunget til å tenke gjennom og svare på spørsmål. Hva vil du egentlig? Hvordan kan du oppnå det? Hvilke deler av livet ditt ønsker du å utbedre?

–  Etter hvert blir vi mer spesifikke og detaljerte. Men i prinsippet er det det vi gjør. Vi stiller spørsmålene: {lsquo}Hvem er du? Hva skal du? Hvordan skal du få det til? Hva er grunnen til at du gjør som du gjør?’ Vi gir aldri råd. Det er ikke vår jobb. Hensikten er å sette i gang en prosess.

Cani Coaching har sin egen «coachingskole». Grunnutdanningen består av fem moduler, over fem helger i løpet av et halvt år. Vil du bygge på og ta det de kaller «En master», må du sette av fem helger og et halvt år til. 10 helger for å bli coach. Det høres overkommelig ut.

–  Poenget med at vi har spredd det utover, er at man skal få tid til å trene mye. Dette er ikke en jobb man bare kan lese seg til. Hos oss trener coacher på klienter i lang tid, sier Husan.

–  Akkurat som frisørlærlinger klipper for halv pris?

–  Ja, bortsett fra at betalingen er symbolsk eller gratis. Det viktigste en coach gjør er å se mønstre, se sammenhenger. Å trekke linjene for klienten.

–  Og prisen?

–  Det koster 800 kroner timen, og vi anbefaler 3-4 timer. Vi tilbyr også gruppecoaching, da er prisen 300 kroner for timen. Vi vil at dette skal være noe alle kan benytte seg av.

FORFATTER, DRAMATIKER og musiker Arne Berggren har erfaring både som reklamemann og foredragsholder. I november skrev han en kronikk i Dagbladet der han tok et oppgjør med den «fordømte» kreativiteten:

«Det går en seminarbølge over landet. Vi skal begeistres. Det skal være jubel. Vi skal opp på bordene og rope bedriftens visjon i kor. Målene skal være tydelige og olympiske. Man skal være leken, nysgjerrig og begeistret for å overleve i globale tider med sluttpakker, fusjoner og nedbemanning. Men først og fremst skal man være fordømt kreativ. Jeg har vært på en god del seminarer i mitt liv. Jeg har sett toppledere forsøke å skrive sonetter, jeg har sett sentralborddamer rulle på gulvet med Hamlet-monologer, og jeg har stått i kø sammen med revisorer som skal lære å skyte med pil og bue. Det er et stort marked der ute».

–  Er bedrifter ukritisk i sin pengebruk på teambuilding og motivatorer?

–  Nja, jeg vil heller peke på en feighetskultur i norske bedrifter, sier Berggren og utdyper:

–  Du inviteres sjelden til et seminar om det ikke er kvalitetssikret i huet og ræva på forhånd. De ber om kreativitet og inspirasjon, men blir flakkende i blikket når de forstår at dette er prosesser som passer dårlig inn i regneark. Sammen med danseren Sigrid Edvardsson jobber jeg med en forestilling som skal ha premiere palmesøndag. Vi aner ikke hva vi har sagt ja til, vi vet ikke hva det skal bli, bare at det skal fungere i ti kuldegrader. Prøv å si noe sånt til en direktør, så skal jeg vise deg reell angst.

–  Hva er galt med å bli inspirert av en motiverende foredragsholder eller coach?

–  Absolutt ikke noe galt. Men dersom man tror kreativitet er det samme som jubel og begeistring, er man på jordet. Kreativitet er vanskelig og utfordrende. Det er ikke sånn knips med fingrene og se lyset, liksom. Paradokset er kanskje at jo kulere bedriften framstår, desto mer ytrestyrte og maniske mennesker trekker den til seg. Jeg har jobbet en del med Blå Kors det siste året. Det er veldig lite kult, for å si det forsiktig. Men maken til kreativet og sann kreativ mystikk har jeg sjelden opplevd.

INGEBRIGT STEEN JENSEN er kåret til århundrets reklamemann og har skrevet bestselgeren «Ona fyr» som nå har solgt 170 000 eksemplarer. I fjor turnerte han landet rundt med Mikael Andersson (svensken uten bein og armer) og foredraget «Tankens Kraft». Det kostet 990 kroner per person, inkludert en bagett i pausen. Dagbladets anmelder Espen Søbye slaktet «Ona fyr», og kalte den for en «Bibel for en hemningsløs, magisk, heftig og begeistret kapitalisme». Kultursosiolog Kjetil Olaussen mente at foredragene fikk den liberale markedsøkonomiens krav til omstilling og effektivisering til å framstå som en gavepakke til mennesker som ønsker å realisere seg selv.

–  Hvorfor blir noen så provosert over det du gjør?

–  Jeg vet sannelig ikke. Men det er en av våre få, nasjonale svakheter at vi blir irritert, og ikke inspirert, når andre får til noe. Om dette gjelder i mitt tilfelle, skal jeg ikke mene noe bastant om. Stort sett er både bok og foredrag blitt positivt mottatt. Men man skal være ydmyk for at det finnes sjarlanteri og lettvinte løsninger. Også i foredragsbransjen.

–  Hvorfor er du en av landets mest attraktive foredragsholdere?

–  Jeg snakker om dem som sitter i salen, deres situasjon og utfordringer. Og så relaterer jeg det til generelle prinsipper som kjennetegner virksomheter med gode kulturer og resultater. Jeg tror foredragene mine er inspirerende, nyttige og morsomme.

–  Er det gått inflasjon i coaching og teambuilding?

–  Det kan godt hende. Men jeg opplever at behovet for folk som kan inspirere og gi et løft i lengre prosesser, er kjempestort. Jeg får ukentlig ti henvendelser om å holde foredrag. Det tolker jeg dit hen at folk føler de får noe verdifullt ut av det.

–  Hvor mange foredrag sier du ja til?

–  Rundt 50 i året, kanskje.

–  Hvor mye koster du?

–  Det varierer. I dag fikk jeg forespørsel fra noen jordmødre. Da blir kanskje honoraret en tiendedel av normalprisen som er 50- 60 000 kroner.

–  Er bedrifter ukritiske i pengebruken på motivatorer, teambuilding og coaching?

–  Det tror jeg egentlig ikke. Samtidig har jeg inntrykk av at det mest hysteriske ønsket om å sende medarbeidere ut i villmarka for å bygge snøhuler, er over. Men at bedrifter er opptatt av å definere egen ideologi, ståsted og bygge en sterk kultur, er ikke noe å harselere med. Og jeg må understreke at jeg ikke driver med coaching.

–  Hva kalles det du driver du med?

–  Jeg driver med kulturutvikling.

–  Hva er forskjellen?

–  Jeg bidrar til at oppdragsgiver tydeliggjør egen kultur, og finner et felles grunnlag for det mange mennesker skal gjøre sammen. Ikke hvordan enkeltpersoner skal få et annet grep om livet sitt, eller bli mer glad, sier Ingebrigt Steen Jensen. For tida jobber han i Stabæk Fotball med tittelen inspirator, og mener fortsatt noe om det meste:

–  Du ville gjort leserne og nasjonen en tjeneste hvis denne artikkelen ikke endte med å nøre oppunder lettvinte påstander om at motivasjon, glede, kulturbygging og inspirasjon er kostbart tull for pyser. For det er det ikke.

 

Publisert søndag 12.03.2006 kl. 13:00, oppdatert 13:36